En renselsesprosess

Tenk på det i et øyeblikk, at vannet, et av de mest grunnleggende elementene for vår eksistens, det vi ikke klarer oss uten, det er i en uendelig hydrologisk syklus i jordens atmosfære, en syklus som tilsier at vannet du drikker, bader i, speiler deg i en sen natt opplyst av stjerner, dette vannet, det forsvinner. Det forsvinner, og det kommer tilbake igjen.

Det går gjennom en renselsesprosess.

Kroppen min består av over 70 prosent vann, og det samme gjelder jordens overflate, en vakker biologisk symbiose, men noen form for kroppslig renselse har jeg aldri lagt merke til, som om noe i meg er forurenset, mentalt, fysisk.

Det sies at slike sykluser kan ta alt fra få sekunder til flere tusen år, og jeg lurer på om vi noen gang har drukket det samme vannet, latt det gå gjennom hver vår kropp på hvert sitt tidspunkt, gjennomgått dette kretsløpet, og tanken slår meg som nesten like vakker som de bunnløse øynene dine, dine personlige brønner inn til de flytende tankene dine. Men bare nesten.

Jeg blir var på det, ikke nødvendigvis beroliget, ikke nødvendigvis det motsatte, bare oppmerksom.

Tanken slår meg: At også noe som kommer fra meg en dag blir rent.
Kanskje jeg blir beroliget likevel.
Kanskje blir jeg det motsatte.