En mann pakker sin koffert

En mann pakker sin koffert. I den:

Tre rene skjorter
To bukser med press
Tilhørende undertøy
En gammel nøkkel
En bok med slitt omslag
Et Hasselblad-kamera
Tre ufremkalte filmer
Et fotoalbum fylt av nostalgi

Han tar på seg hatt og frakk, går ned til togstasjonen, kaster raske blikk på armbåndsuret sitt, oftere enn nødvendig, den brune lærreima er slitt og sprukket, tiden er inne nå, utålmodige skritt fører han opp og ned langs perrongen, og idet et fly maler livslinjer på himmelen drømmer han seg bort i et svalt øyeblikk.

Lyden av et tog blir stadig klarere, dopplereffekten, bølgelengder i endring, atomer i bevegelse, kommer nærmere og nærmere, det fløyter høyt nå, lyden er som fra en gammel film, North by Northwest.

En mann har pakket sin koffert.

Dødsannonsen, trykt i avisen påfølgende dag, forfattet av han selv, trykksverte fra fortiden. Slik lød den:

"Det var bare meg, og det var en meg for mye".